A practice method to avoid or release strained muscles


When you learn a piece, practice each note in a piece of music separately,

every trill and embellishment. Every tone that is part of the piece must

be included. Make sure that every tone gets an open, sonorous sound,

equal to the typical demand of a choir director or classical singing

teacher. This is possible with both instruments and singing.


If you need to visualize you can imagine a tube coming up from the ground,

between your legs, where the sound “comes up and out into the air”, as a

visualization practice. Each tone will usually have to be played several

times, until it has a sound that is pretty neutral and unformed, but open

and in full voice.


You do this with no real consciousness about style, phrasing or

technique, you just treat every tone as a separate thing. In the end the

whole piece lies around you in pieces, like an unfinished jigsaw puzzle. In

your mind, of course…;-)


When this work is done you leave the piece until the day after, and then

go on practising the way that suits you best. What you achieve is access

to your own sound material, combined with the music you are dealing

with. You can use it for any purpose, for doing whatever work you do to

make the music sound good.


When you get as as far as public performance, the piece also sound

better and is more easily available for interpretative improvisation. I feel

also that it influences the technical side of playing in a good way, making

the muscles more supple.


Learning a piece may be viewed as «research», in the sense that you establish

the basic facts - the tones - that your piece is made from. The

interpretation can then be given the structure or the shape you want,

according to style, personal taste, musical architecture, etc.

I don’t recommend this method when you work with jazz or other

rhythmical genres, because you get to the point the wrong way. It works

for music where sound is the focal or main point of the music - classical

music and maybe some popular genres.


This work should ideally be done when you start practising a piece.

It may also be used for warming up, in which case you use few notes, on

the piano 5-finger position, until you feel fit to play or practise. Hit each

key with a finger, then relax without removing the hand, then hit another

key with another finger, and so on. Do this really slowly. Change the

order of the fingers, sometimes systematically, sometimes random, to

make the whole hand supple.


The relaxing effect may also easily

transform itself to arms and back. Once in a while check and make sure

that your sitting or standing position is ok too.


I have used this method when practising on the piano, and briefly instructed

a guitar player, and I believe it can be used on all instruments.

You try for yourself.





Øvemetode for å unngå eller løse opp overanstrengte muskler


Når du øver inn et stykke, øv alle noter, absolutt alle triller og forsiringer

og alt annet, hver for seg. Alle toner som skal klinge ut må med. Sørg for

at alle toner har en åpen klang, sånn som typisk alle kordirigenter er ute

etter, tilsvarende en åpen «å». Dette er mulig å gjøre også med

instrumenter, ikke bare når man synger.


For å oppnå dette kan man forestille seg et rør som kommer opp fra

bakken, mellom beina, hvor lyden ”kommer ut”, som en

visualiseringsøvelse. Hver tone må som regel slås an et visst antall

ganger, til man har en klang som er nøytral og uformet, men åpen,

tydelig og fulltonende.


Dette gjør man uten noen særlig tanke på stil, frasering eller andre ting,

man bare behandler hver tone som en separat ting. Til sist har man hele

stykket så si liggende «i biter» rundt seg, altså i hodet, da…

Så lar man stykket være til dagen etter, og jobber deretter videre på den

måten som passer best for en. Underbevisstheten vil fordøye

tonematerialet slik at man kan begynne å bruke det, og min erfaring er at

en natts søvn er passe for dette ”arbeidet”. Det man oppnår er at man

har tilgang til sitt eget klangmateriale, sin egen stemme, om man vil, lagt

inn i den musikken man holder på med, og dette materialet kan så brukes

til hva som helst, alt hva man nå gjør for å få stykket til å henge sammen

og klinge bra.


Man kan se på innstudering som et «forskningsarbeid», og hver tone kan

oppfattes som et faktum man er nødt til å ha med for å gjengi det stykket

man holder på med. Fortolkningen gis den idé, struktur eller fasong man

ønsker, så lenge den passer inn i stilen slik stykket er bygget opp, men

når man har klangmaterialet parat i fullt monn gir det større muligheter

for spennvidde og dybde i fortolkningen. Dette er en enkel måte å skaffe

seg det på.


Jeg vil ikke anbefale å bruke denne metoden når man jobber med jazz -

da kommer man til poenget via feil vei, er i hvert fall min erfaring her

også. Det går muligens bra i andre genrer, man får prøve seg frem. Men

dette er en metode som fungerer når klangen er hovedpoenget eller

omdreiningspunktet i musikken, altså i hvert fall i klassisk musikk.


Arbeidet bør ideelt sett gjøres når du begynner å jobbe med et stykke.

Metoden kan også brukes til oppvarming, hvor du i så fall bruker ganske

få toner, på piano 5-finger-posisjon, langsomt, til du føler du er klar til å

øve eller spille. Slå an en tone med en finger, slapp av så mye det går

uten å flytte hånda, deretter en annen tone med en annen finger, og

fortsett sånn, langsomt. Bytt fingre systematisk eller tilfeldig, slik at hele

hånda blir bevegelig og avslappet, og man får prøvd alle slags

kombinasjoner av fingre. Ta en liten pause før du begynner å øve for

alvor.


Sjekk sitte- eller stå-stilling en gang imellom også, slik at alle aktuelle

muskler i kroppen er mest mulig avslappet og i balanse.


Jeg har brukt metoden på piano, såvidt instruert den på gitar,

men tror den skal kunne brukes på alle instrumenter.

Prøv selv.