Jeg husker ikke helt hvordan jeg lagde stilen til disse stykkene.


Jeg var temmelig opptatt av barokkmusikk og leste mye om det.


Jeg har alltid likt impresjonismen, så musikken er sikkert preget av den.


En del er nok også godt inspirert av popmusikk, hvis det begrepet fortsatt finnes. Jeg har spilt mye av det selv, og bodd steder hvor forskjellige typer rytmisk musikk var viktige elementer i kulturen.


Når jeg spiller musikken min selv er det også mye forskjellig artikulasjon, staccato og legato, ikke så mye 1800-talls-legato, hvis du skjønner hva jeg mener.


Styrkegrader og andre ting er det ofte ikke så mye av i stykkene, litt fordi musikken delvis er skrevet som en reaksjon mot det der regimet av komponisten-er-hellig som finnes i den klassiske musikkverden.  Jeg fikk nok av det til slutt.


Jeg tror disse stykkene kan dras i en god del forskjellige retninger, akkurat som barokkmusikk.


Humor finnes. Sarkasme, noen steder. Ønskedrømmer, triste historier, filosofi og politikk - og happy ending.


Faktisk på det meste.






Oslo...slottet sett fra pariserhjulet som har stått ved julemarkedet i

Spikersuppa de siste årene.